Nettavisens teknologiske utvikling i moderne tid

Multimedia blir mer og mer populært og helt siden 2000 har NY-times publisert innhold som de selv refererer til som innhold merket multimedia. Susan Jacobsen gjorde fra 2000 til 2008 en undersøkelse på dette innholdet og har analysert hvordan de prioriterer sakene.  Dette I dette innlegget vil vi gå nærmere inn på resultatene som dukket opp gjennom de 8 årene for så å sette analysen over mot vårt Norske Dagbladet.

Studiet er delt opp i tre deler som bygger på litt forskjellig grunnlag. Det vil si en studie på bakgrunn av den totale aktiviteten fra 2000 til 2008. Del to er om de 479 sakene som har blitt spesielt evaluert og undersøkt. Den siste delen av undersøkelsen går på å analysere de tre hovedgruppene av multimedia-pakker, interaktivt innhold, foto slideshows og videoer.

 

NY-times

Skjermdump av NY-times sin innholdslinje og overskrift

En populær trend er at innholdet har økt hvert eneste år. Størst var økningen mellom 2001 og 2002, noe som veldig fort kan skyldes de 51 treffene på ”multimedia” som omhandler terroristangrepet 11. September 2011. Samtidig har vi sett en endring i det mest populære formatet, etter 2003 har det vært bilde slideshows  som har vært mest brukt.

Angående de 479  analyserte sakene, har Jacobsen funnet ut at over 75% av sakene er såkalte »feature» saker. Disse er saker med innhold av kunst, New York-regionen, sport, USA, reise, verden og film. Som du kan se er det veldig åpne sjangre hvor det er naturlig å bruke ekstra former for innhold som en bildekarusell, intervjuer eller videoer. Et annet viktig verktøy som dukker opp i slutten av denne perioden er et av de viktigste vi har. En mulighet for å dele, twitre eller sende e-post dukker opp i 2007, og lager en helt ny dimensjon for interaktivitet. Kun 2 saker innenfor de 479 utvalgte har en direkte kommentar-mulighet. Noe som har vist seg å blomstre i aviser og sosiale medier helt siden.

Skjermdump hentet fra Dagbladet. En kombinasjon av grafikk og tekst

Skjermdump hentet fra Dagbladet. En kombinasjon av grafikk og tekst

Den siste delen av undersøkelsen er en analyse av interaktivt innhold. Det vil si ifølge Susan Jacobsen(2012) en multimedie-pakke som inneholder mer enn en enkelt video eller en bilde-karusell. Dette er formatene innen multimedia som befinner seg lengst fra det orginale papir-formatet. Eksempler kan være infografikk og interaktive tidslinjer. Disse har vært 18,1 prosent av multimedia-artiklene fra 2000 til 2008. Den mest populære er bilde-karuseller med fortellerstemme som forteller historien bak dem. Gjennom hele perioden har det dukket opp stadig nye former for multimedia og de finner raskt sin plass i NY-Times. Vi har sett virkemidlene lyd, film, grafikk, tekst, animasjon og menybaserte saker bli satt sammen til veldig tekniske og teknologisk gode saker.

Vi skal ta det som Susan Jacobsen har undersøkt og ta for oss den Norske nett og papiravisen Dagbladet. Den er en av norges mest kjente og største aviser. Dagbladet har en ganske stabil linje for bruk av multimedia og du ser fort hva som er det hyppige. Dagbladet har sin egen lille tv-avdeling kalt DB-tv, den blir aktivt brukt og saker egnet for video dukker opp her. De kombinerer også veldig fort video og filmformatet. Enten kan de lage grafiske filmer med effekter som tekst, grafer eller lignende, eller så kan de løses med at en side inneholder både en video og med komplimenterende tekst.

Dagbladet er en oppdatert avis med tekniske mediejournalister og ansatte som lager kan lage forskjellig grafikk og animasjoner for å sette bilder på en sak. Dette er viktig for å skape god variasjon blant sakene og at nettavisen skal skille seg litt fra papiravisen. Hadde alle sakene kun vært et bilde med tekst til hadde det ikke vært annen vits enn tilgjengelighet for at de skulle støttet avisen i to formater.

 

Til neste,

Jhawk

Kilder:

– Jacobsen,S(2012) »Transcoding the news: An investigation into multimedia journalism, published on nytimes.com 2000 −2008»

– Dagbladet.no

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s