Safety first Internet

Internett vokser seg stadig større og vi har tidligere vært inne på hvordan de sosiale mediene samtidig blåser seg avsted i utviklingen. Spesielt gjennom de sosiale mediene Facebook og Twitter har delingsfunksjonene blitt satt i stort fokus. Først og fremst kommer det av at nesten alle sider på internett som deler nyheter, saker, meninger og ideer har oppdaget viktigheten av å ha en delingsfunksjon, utav et klikk kan en nyhet plutselig være spredd til 500 nye potensielle lesere i form av Facebook-venner. Vi har tidligere i denne refleksjonsbloggen sett på hvordan NY-times oppdaget styrken i form av muligheten for deling og interaksjon med leserne. De andre nyhetsmediene har sett denne trenden og tilpasset seg den. Dermed lever nyhetene sitt eget liv etter at f.eks. en avis har publisert den på nett og kanskje reklamert for den på sosiale medier. Med all denne delingen sitter mann plutselig igjen i et bonanza av delte nyheter og saker når mann logger innom Facebook eller Twitter.

Oppi alle disse delte sakene er det allikevel viktig å ha beina litt på jorda og prøve å ta ting med en liten klype salt. Samtidig har det vokst frem et begrep inne i all deling om en nyhet, sak, video eller kanskje går »viral». Dette betyr ifølge Urban Dictionary(2014) at innholdet får en slags egen markedsføring gjennom deling på internett, og uttrykket blir hvertfall brukt om saker som blir slått store gjennom denne typen markedsføring. Det vi skal fokusere på idag er viktigheten av å være litt kritisk til alt det du får delt og spredt rundt deg i de sosiale mediene. Med akkurat denne muligheten om å gå »viral» øker det mulighetene for mannen i gata til å bli nett-kjendis nesten over natta. Visst ting skulle stemme skikkelig. Dette øker virkelig risikoen for at alt det som stormer rundt oss i mediene ikke alltid henger på greip. Videre skal vi gå inn på metoder og hvor viktig det er å forholde oss kildekritiske til at det vi ser florerer på internett.

Heldigvis har vi sett litt diverse av alle mulige ting dukke opp på internett, enten du kan teste ut og få en gratis iPad eller bilmerket Chevrolet som deler ut en gratis Camaro til en heldig vinner. Som selvfølgelig må like og dele konkurransen til alle sine venner. Jeg håper det har satt litt spor, men samtidig er dette veldig annerledes fra andre potensielt falske artikler, videoer og innhold. Sakene vi får spredd fra våre venner, fjern og nær kan være veldig lette å ta for god fisk. Våre venner har jo tross alt lest gjennom, analysert og undersøkt kildene som står bak de 4-5 sakene de har delt på Facebook denne uka. I og med at dette er svært lite sannsynlig, er det viktig for deg som 2. mottaker å ha litt kritisk sans. Som Niels Ebdrup sier i »Forhold deg kritisk til sosiale medier(2014)», så er det lett å bli manipulert av politikere og bedrifter og vi kan fort stole blindt på linker på sosiale medier, hvor nettsiden kan se troverdig ut. Ebdrup(2014) har også en god ide når han sier hvordan en tradisjonell journalist ville ha reagert, spør hvor kommer denne informasjonen fra, istedet for å bli automatisk begeistret og beundre hvor interessant det høres ut. At ting som: »virker for godt til å være sant, som regel ikke er det» er fortsatt en god huskeregel med litt naturlig skepsis.

Visst du vil være på den sikre siden finnes det regler og verktøy for å sikre deg mot falske artikler og sider. En veldig grei huskeregel er utrykket eller navnet TONE. Bokstavene står for Troverdighet, Objektivitet, Nøyaktighet og Egnethet. Med denne lille huskeregelen har du 4 punkter med underpoeng som vil gi en god pekepinn på hvor pålitelig saken og kilden virkelig er.

Troverdighet bygger på hvem forfatteren og den som har publisert er. Hvem er de, har de et renommé og er de koblet opp mot en kjent institusjon eller organisasjon. Det første punktet går altså på å vurdere forfatteren og hvor troverdig hans kobling og situasjon er i forhold til teksten. Punkt nummer to er Objektivitet, dette står for innholdet i teksten og dets forhold til hva vi allerede kjenner til. Hva virker å være hensikten til teksten og hvilke retoriske virkemidler brukes, her kan vi finne ut om det skjuler seg et budskap eller en skjult hensikt. Nøyaktigheten forteller oss hva informasjonen sier om saken. Er det fakta eller meninger? Hvordan ytrer forfatteren seg, er det saklig, detaljert og velger forfatteren og henvise til kilder og forankring utenom hans egen tekst. Til slutt har vi Egnethet, det vil si en vurdering av hvor mye faktisk kilden har for oss og det vi ønsker svar på.

I tillegg finnes det søkemotorer der ute som kan hjelpe oss å kartlegge hvor pålitelig en kilde er og hvor informasjonen og kilden stammer fra. Et eksempel på dette er norske Norid, som er et søkeregister på domener merket .no og befinner seg i »WHOis» databasen.

For å holde en nøytral men litt kritisk rolle til alle kildene som dukker opp på internett er det ikke så mye som skal til. Selv om flere av vennene dine deler en sak trenger den ikke nødvendigvis være sann, selv om dine venner kanskje tror det. Det aller enkleste er å ha litt sunn fornuft i bakhodet når går over dine sosiale medier og skulle du bli skeptisk er det fint å ha TONE-formelen og domene-nettsider i bakhånd for å få en god pekepinn over kildens pålitelighet.

 

til neste,

Jhawk

Kilder:

– Ebdrup, N.(2014) »http://www.forskning.no/artikler/2014/mars/384641»

– http://www.norid.no/domenenavnbaser

– http://whois.net/

– http://www.hiof.no/nor/biblioteket/hvordan-skrive-oppgave_/kildekritikk&PHPSESSID=20j70g52vkieimk45ug7vk7u41

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s