Debriefing

Hææææi Bloggæn!
Nå har det allerede gått et helt semester siden vi slo oss sammen til det radarparet vi har blitt den dag idag. Neida, all ironi til side, det har vært en spennende og nyttig erfaring. Jeg har fått prøve meg på noe helt nytt, og det har vært overraskende interessant og til tider gøy å holde på med. Dessuten synes jeg det er en god erfaring å se at nesten alle typer hjemmesider på alle nivåer er blogger, om ikke annet utformet som en slags blogg.

Jeg satte meg harde mål i begynnelsen av semesteret, de gikk på å jobbe hardt med bloggen og holde meg ajour. Dette ble vanskelig, hovedsaklig på grunn av mange baller i luften på en gang og veldig mye energi og tidskrevende prosjekter i vårt andre fag. Dermed har bloggingen min blitt litt mer bolkvis enn det som var planlagt på forhånd. Jeg har også innsett at det tar tid før jeg sier meg ferdig med et innlegg. Oppgaver skrevet helt i begynnelsen av semesteret har jeg frem til idag hatt liggende som kladd så jeg har kunnet komme med stadig nye endringer.

Jeg har opplevd at jeg kanskje har vært litt fordomsfull tidligere mot blogging. Da helst siden det ansiktet du ser mest utad er den ene blonde, bimbo rosabloggeren etter den andre, noe som ikke akkurat er oppskriften på storsuksess. Gjennom oppgaver om media og internett har denne bloggen heldigvis kunne utforme seg til noe helt annet enn dagens outfit og diverse bilder av meg og chihuahuaen som jeg frakter rundt i veska mi. Jeg har fått større respekt for blogging generelt, og har opplevd at det å diskutere digitale problemer, gamification og se på utviklingen til internett kan være veldig interessant og morro å se mine egne tanker og refleksjoner komme frem. Vil si at min bloggefremtid foreløpig blir satt på vent, om jeg en dag vil skrive et blogginnlegg igjen, det vil fremtida vise.

Slår meg litt løs siden det siste innlegg på ubestemt tid, ROCK ON!

 

Til en eventuell neste,

Jhawk OUT!

Advertisements

3, 2, 1, Game On!

Gamification har blitt et godt brukt begrep i disse teknologisk utviklede dager. Gamification bygger på prinsippet med å få deltakernes konkurranseinstinkt til å kjempe mot et godt formål eller å lære noe viktig. Elementer fra spillindustrien tas inn i hverdagen og kan enten gi ekstra krydder i noe enkelt eller så kan de brukes til å opplæring, ofte sett i typiske »lek og lær» spill. Idag skal vi få et innblikk i gamification tatt i bruk, og se på fordeler og eventuelle utfordringer.

Ovenfor ser vi et fint eksempel på den motiverende formen av gamification. En tre-barns-far fra San-Fransisco vant en slags id’è og gründer konkurranse gjennom Volkswagen Sverige. Ideèn hans har tatt de ikke så populære fotoboksene og fått laget et lotteri utav det. De som bryter fartsgrensen blir tatt som i en vanlig fotoboks, mens de lovlydige som holder fartsgrensen blir spillende om pengepremier betalt av de lov-brytende trafikantene. Her ser vi en motiverende form for gamification som straffer de som bryter loven og gir tilbake til de lovlydige borgerne. Samtidig har systemet en klar positiv virkning på kjøringen i sentrum, noe som fort kan redde menneskeliv og spare byen for mye trøbbel. Jeg synes idèen er kjempesmart, og jeg vet kjempegodt hvor fort både mitt konkurranseinstinkt kicker inn og ikke minst hvor lite jeg har lyst til å betale fartsbøter. Det er vanskelig å si sikkert, men hvem vet hvor mange reddede menneskeliv, unngåtte trafikkulykker og uutfylte skademeldinger gründeridèen har stått for.

Det litt annerledes eksempelet vi har er hvor elementene fra lek og spill har blitt satt inn for at brukerne skal kunne lære noe, og kanskje forbinde læreprosessen ved at de hadde det gøy. Men dette er ikke nødvendigvis bare for lek og morro, det finnes også varianter med meget seriøst innhold og handliger tatt ut fra krig og naturkatastrofer. Her ser vi en måte å lære om noe vanskelig, mørkt og trist gjennom kanskje en oppgave og valgsbasert spillform. Dette viser sjangerens størrelse og viser at mulighetene er store, selv for å ikke lære om verdenshistoriens lyseste øyeblikk.

Skjermdump fra The Guardians flyktningutfordring, interaktiv historie

Skjermdump fra The Guardians flyktningutfordring, interaktiv historie

Gamification er et utrolig spennende konsept og mulighetene er så lange som fantasien rekker. Som en ekte konkurransemann merker jeg hvordan elementene fra spillverden kan gjøre læring og veien mot et godt formål veldig spennende. Her kan vi nedkjempe klimautslipp, motvirke trafikkulykker og gjøre noe gjennom å ha det gøy. For å ta de mørkere sidene kan vi lære viktige ting om de mørkere sidene av verden og bli oppdatert på hvordan andre lever her i verden. The Guardians flyktningeutfordring, en interaktiv lærehistorie som går ut på at du skal klare å rømme inn i Europa-borgen som alenemor med sine to små barn, er en god men mørk formidling og lærerreise gjennom et drama og styr for å kunne bo trygt, uten forfølgelse og krig. Det forteller om bredden, mulighetene og den enorme viktigheten av denne sjangeren. I flyktninutfordringen for eksempel. så er det ingen måte å lære så godt som å måtte oppleve den samme situasjonen selv.

 

Til neste,

Jhawk

Kilder:

– http://wheels.blogs.nytimes.com/2010/11/30/speed-camera-lottery-wins-vw-fun-theory-contest/?_php=true&_type=blogs&_r=0

– http://www.theguardian.com/global-development/ng-interactive/2014/jan/refugee-choices-interactive

Safety first Internet

Internett vokser seg stadig større og vi har tidligere vært inne på hvordan de sosiale mediene samtidig blåser seg avsted i utviklingen. Spesielt gjennom de sosiale mediene Facebook og Twitter har delingsfunksjonene blitt satt i stort fokus. Først og fremst kommer det av at nesten alle sider på internett som deler nyheter, saker, meninger og ideer har oppdaget viktigheten av å ha en delingsfunksjon, utav et klikk kan en nyhet plutselig være spredd til 500 nye potensielle lesere i form av Facebook-venner. Vi har tidligere i denne refleksjonsbloggen sett på hvordan NY-times oppdaget styrken i form av muligheten for deling og interaksjon med leserne. De andre nyhetsmediene har sett denne trenden og tilpasset seg den. Dermed lever nyhetene sitt eget liv etter at f.eks. en avis har publisert den på nett og kanskje reklamert for den på sosiale medier. Med all denne delingen sitter mann plutselig igjen i et bonanza av delte nyheter og saker når mann logger innom Facebook eller Twitter.

Oppi alle disse delte sakene er det allikevel viktig å ha beina litt på jorda og prøve å ta ting med en liten klype salt. Samtidig har det vokst frem et begrep inne i all deling om en nyhet, sak, video eller kanskje går »viral». Dette betyr ifølge Urban Dictionary(2014) at innholdet får en slags egen markedsføring gjennom deling på internett, og uttrykket blir hvertfall brukt om saker som blir slått store gjennom denne typen markedsføring. Det vi skal fokusere på idag er viktigheten av å være litt kritisk til alt det du får delt og spredt rundt deg i de sosiale mediene. Med akkurat denne muligheten om å gå »viral» øker det mulighetene for mannen i gata til å bli nett-kjendis nesten over natta. Visst ting skulle stemme skikkelig. Dette øker virkelig risikoen for at alt det som stormer rundt oss i mediene ikke alltid henger på greip. Videre skal vi gå inn på metoder og hvor viktig det er å forholde oss kildekritiske til at det vi ser florerer på internett.

Heldigvis har vi sett litt diverse av alle mulige ting dukke opp på internett, enten du kan teste ut og få en gratis iPad eller bilmerket Chevrolet som deler ut en gratis Camaro til en heldig vinner. Som selvfølgelig må like og dele konkurransen til alle sine venner. Jeg håper det har satt litt spor, men samtidig er dette veldig annerledes fra andre potensielt falske artikler, videoer og innhold. Sakene vi får spredd fra våre venner, fjern og nær kan være veldig lette å ta for god fisk. Våre venner har jo tross alt lest gjennom, analysert og undersøkt kildene som står bak de 4-5 sakene de har delt på Facebook denne uka. I og med at dette er svært lite sannsynlig, er det viktig for deg som 2. mottaker å ha litt kritisk sans. Som Niels Ebdrup sier i »Forhold deg kritisk til sosiale medier(2014)», så er det lett å bli manipulert av politikere og bedrifter og vi kan fort stole blindt på linker på sosiale medier, hvor nettsiden kan se troverdig ut. Ebdrup(2014) har også en god ide når han sier hvordan en tradisjonell journalist ville ha reagert, spør hvor kommer denne informasjonen fra, istedet for å bli automatisk begeistret og beundre hvor interessant det høres ut. At ting som: »virker for godt til å være sant, som regel ikke er det» er fortsatt en god huskeregel med litt naturlig skepsis.

Visst du vil være på den sikre siden finnes det regler og verktøy for å sikre deg mot falske artikler og sider. En veldig grei huskeregel er utrykket eller navnet TONE. Bokstavene står for Troverdighet, Objektivitet, Nøyaktighet og Egnethet. Med denne lille huskeregelen har du 4 punkter med underpoeng som vil gi en god pekepinn på hvor pålitelig saken og kilden virkelig er.

Troverdighet bygger på hvem forfatteren og den som har publisert er. Hvem er de, har de et renommé og er de koblet opp mot en kjent institusjon eller organisasjon. Det første punktet går altså på å vurdere forfatteren og hvor troverdig hans kobling og situasjon er i forhold til teksten. Punkt nummer to er Objektivitet, dette står for innholdet i teksten og dets forhold til hva vi allerede kjenner til. Hva virker å være hensikten til teksten og hvilke retoriske virkemidler brukes, her kan vi finne ut om det skjuler seg et budskap eller en skjult hensikt. Nøyaktigheten forteller oss hva informasjonen sier om saken. Er det fakta eller meninger? Hvordan ytrer forfatteren seg, er det saklig, detaljert og velger forfatteren og henvise til kilder og forankring utenom hans egen tekst. Til slutt har vi Egnethet, det vil si en vurdering av hvor mye faktisk kilden har for oss og det vi ønsker svar på.

I tillegg finnes det søkemotorer der ute som kan hjelpe oss å kartlegge hvor pålitelig en kilde er og hvor informasjonen og kilden stammer fra. Et eksempel på dette er norske Norid, som er et søkeregister på domener merket .no og befinner seg i »WHOis» databasen.

For å holde en nøytral men litt kritisk rolle til alle kildene som dukker opp på internett er det ikke så mye som skal til. Selv om flere av vennene dine deler en sak trenger den ikke nødvendigvis være sann, selv om dine venner kanskje tror det. Det aller enkleste er å ha litt sunn fornuft i bakhodet når går over dine sosiale medier og skulle du bli skeptisk er det fint å ha TONE-formelen og domene-nettsider i bakhånd for å få en god pekepinn over kildens pålitelighet.

 

til neste,

Jhawk

Kilder:

– Ebdrup, N.(2014) »http://www.forskning.no/artikler/2014/mars/384641»

– http://www.norid.no/domenenavnbaser

– http://whois.net/

– http://www.hiof.no/nor/biblioteket/hvordan-skrive-oppgave_/kildekritikk&PHPSESSID=20j70g52vkieimk45ug7vk7u41

Kunsten Journalistikk

Nettaviser og nyhetsspredere på internett er en svært voksende gruppe. Verdens befolkning blir mer mobile og trenger bærbart internett overalt og vil helst ikke drasse med seg en hel datamaskin. Dermed blir det utviklet smarte telefoner og nettbrett, slik at folk kan få med seg alt på verdensfronten uten særlig innsats eller styr. Dette blir det konkurranse av, og gevinstene for de mest populære avisene og andre nyhetsredaksjoner er store. Dermed har det tekniske uttrykket »klikking» vokst frem som et av journalist-hverdagens viktigste ord.

Skjermdump hentet fra ''Slik banaliseres mediene'' - Fredrik Drevon

Skjermdump hentet fra »Slik banaliseres mediene» – Fredrik Drevon

Et klikk betegnes at en leser velger å klikke med musepekeren sin på en nyhet og gå inn på den. Dermed vokser det frem en stor kamp i det konkurranse-baserte nyhetsbildet. Den harde kampen om lesernes klikk er en hard kamp, selvom leserne ikke nødvendigvis legger merke til drakampen blant journalistene, merkes det virkelig for de som tar seg tid til å kikke etter. Det er nøyaktig dette frilans-journalisten Fredrik Drevon hevder i sin kronikk: »Slik banaliseres mediene». Han bygger kronikken på at norske journalister har mistet sin orginalitet og bygger opp saker kun for å skaffe klikk og dermed penger til sin arbeidsgiver. Derfor slår Fredrik veldig hardt ned på denne nye enkle formen for journalistikk. Han hevder det meste av dagens saker starter ved ordene: »denne, dette, derfor, slik og her». Han hevder dette er den journalistiske trenden nå for tida og at det er slik mann skal oppnå klikk.

Dette kan tolkes på forskjellige måter, for det første er dette en teori mange journalister bruker. Det hadde ikke dukket opp som en trend visst ikke. I disse konkurrerende tider er det viktigere enn noen gang å få mest publisitet og få flest innom mediets artikler. Dette gir videre mer trafikk på siden, som igjen gir bedre renommé, sponsoravtaler og mer penger i kassa. Så konkurranse og økonomibasert det norske samfunnet er idag, er dette alfa-omega for at mediene skal gjøre det bra. Skal dette være god nok grunn til at kvaliteten på journalistikken synker? Når en overskrift starter ved disse ordene er det også stor sannsynlighet for at saken er en nyutgave av noe som allerede kan være en sak, eller en kort, ikke fullstendig sak, siden overskriften er så ufullstendig.

Dette får oss inn på en virkelig problemstilling. Er klikk-verdien så høy at det skal gå ut over journalistkvaliteten på saken vi klikker inn på? Da føler jeg at verdien i en sak forsvinner betraktelig. En journalist tjener for livets opphold med å formidle nyheter og hva som skjer ut til folket, jeg synes nesten det burde gjøres på en ordentlig måte og ikke gjennom små, klikk-fangene artikler.

Skjermdump fra Dagbladet.no

Skjermdump fra Dagbladet.no

Skjermdump fra VG.no

Skjermdump fra VG.no

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nå skal også sant sier at jeg på jakt etter slike nyhetsartikler, måtte helt til bunns hos Vg.no og omtrent midt på siden på Dagbladet for å finne en sak som startet med de utvalgte ordene.

Til neste,
Jhawk

Kilder:

– http://www.aftenposten.no/meninger/Slik-banaliseres-mediene-7120544.html#.U3EoRvl_sQc

Hipp Hurra for Internett

Internettet er kanskje den største og en av moderne tids kanskje viktigste oppfinnelser. I dette året, 2014 så feirer »the World Wide Web» hele 25 års jubileum. Tenk på det, internettet dette programmet på datamaskinen din som på 90-tallet tok flere minutter mellom hver side i Internett Explorer. Det er heller ikke vanskelig å høre for seg lyden av at datamaskinen må ringe opp for å koble seg på internettet, dette gir hvertfall meg stor mimrefaktor. Dette har allerede gått oss hus forbi og vi lever i en luksus-verden med tråløst internett, 4G og enorme tilkoblingsmuligheter. Likevel har internettet en lang vei å gå, den enorme veksten skaper samtidig mange utfordringer. Det er nesten en harmonisk utvikling, jo mer avanserte og større muligheter vi får, jo flere utfordringer og mulige fallgruver vil dukke opp. Idag vil jeg bruke øyeblikket til å gratulere en av verdens største oppfinnelser, men også prøve å sette fingeren på et av de største utfordringene gjennom utviklingen.

Tilkobling i Windows 8, hentet fra Troublefixers.com

Tilkobling i Windows 8, hentet fra Troublefixers.com

Tilkobling i Windows 98, hentet fra NetFAQs.com

Tilkobling i Windows 98, hentet fra NetFAQs.com

Utfordringen jeg velger å ta tak i er den sikkerhetsmessige risikoen vi tar med å bruke internett så aktivt som vi gjør idag. Internettet har forlenge siden tatt et stort inntog inn i vårt personlige liv. Ikke bare er vi mer interesserte enn noen gang i å dele alt om hvem vi er og hva vi driver med til internettet. Vi gjør fler og flere av våre daglige gjøremål gjennom internett. Vi overfører penger, handler utstyr og gir ut personlige sensitiv informasjon som aldri før. Oppfinneren Tim Berners-Lee sier det selv i hans video om 25 års jubileet til internett,»how do we secure the web to protect our personal information». Dette er en utfordring det er viktig å i bakhodet på våre ferder i Cyberspace.

Farene som lurer er flere, spesielt er det personer rundt på internett som har litt for mye kunnskap om hvordan internett fungerer og hvordan de skal komme seg frem til informasjon folk flest ikke ønsker de skal finne frem til. Jeg sier ikke at alle hackere eller med hacker-kunnskaper har kriminelle intensjoner, men når slik informasjon havner i de gale hendene kan ting gå virkelig galt. I minste omfang kan småkriminelle få tak i person eller bankinformasjonen din. Mens i værste fall kan du bli utsatt for fullt identitetstyveri og miste mye mer enn mann skulle tro gikk ann. Dette er farer kun på personlig nivå, og det er ikke bare her det kan gå galt.

Både internasjonalt og i det offentlige kan store bedrifter, departementer, banker og det Norske forsvaret bli utsatt for spionasje, tyveri av informasjon og ikke minst hacking. Dette betyr at vi kan stå over en stor trussel om det går skikkelig galt. Bare tenk over visst Norge angrepet og motstanderne har mulighet til å skru av tilkoblingsmuligheten for forsvarsdepartementet. Dette vil isåfall gjøre en kritisk forskjell i en eventuell krig. Dette er selvsagt et slags »worst case scenario», men det betyr ikke at man ikke må frykte det værste. Skulle noen med de rette intensjonene få mulighetene eller betalt for å gjøre en slik jobb kan ting gå riktig, riktig galt. Når det er snakk om krig og fred er fallgruvene enorme.

På bakgrunn av alle disse potensielle farene er utfordringen å sikre det raske voksende internettet mot disse farene. Det har tidligere vært diskusjoner om et internett-politi for å holde adressene sikre. Det burde hvertfall bygges et forsvarsnettverk for å beskytte personlig og nasjonal informasjon slik at ingenting skal kunne havne i de gale hender. Vi skal ikke mange årene tilbake, da en gruppe ungdommer hacket seg inn på nettstedet »Hemmelig.com» og spredte brukernes personlige informasjon på nettet. Dette er kanskje ikke verdens undergang, men tenk om det var bankinformasjon de hacket seg inn ig fikk tak på. Da kunne utfallet blitt mye værre.

Internettet har hatt en utrolig reise sålangt, og utviklingen er på ingen måte over. Uansett er det viktig å være glad i utviklingen men alltid ha et bein godt festa i bakken. Vi legger veldig mye av livet vårt inn på internett og uten den rette beskyttelsen, kan det være fritt vilt for de rette kriminelle. Utviklingen og mulighetene er strålende og gjør livet vårt mye lettere, bare ha et lite øye i bakhodet, så slipper du at ulykken treffer akkurat deg.

til neste,

Jhawk

Kilder:

– http://www.webat25.org/news/tbl-web25-welcome

 

Nettavisens teknologiske utvikling i moderne tid

Multimedia blir mer og mer populært og helt siden 2000 har NY-times publisert innhold som de selv refererer til som innhold merket multimedia. Susan Jacobsen gjorde fra 2000 til 2008 en undersøkelse på dette innholdet og har analysert hvordan de prioriterer sakene.  Dette I dette innlegget vil vi gå nærmere inn på resultatene som dukket opp gjennom de 8 årene for så å sette analysen over mot vårt Norske Dagbladet.

Studiet er delt opp i tre deler som bygger på litt forskjellig grunnlag. Det vil si en studie på bakgrunn av den totale aktiviteten fra 2000 til 2008. Del to er om de 479 sakene som har blitt spesielt evaluert og undersøkt. Den siste delen av undersøkelsen går på å analysere de tre hovedgruppene av multimedia-pakker, interaktivt innhold, foto slideshows og videoer.

 

NY-times

Skjermdump av NY-times sin innholdslinje og overskrift

En populær trend er at innholdet har økt hvert eneste år. Størst var økningen mellom 2001 og 2002, noe som veldig fort kan skyldes de 51 treffene på ”multimedia” som omhandler terroristangrepet 11. September 2011. Samtidig har vi sett en endring i det mest populære formatet, etter 2003 har det vært bilde slideshows  som har vært mest brukt.

Angående de 479  analyserte sakene, har Jacobsen funnet ut at over 75% av sakene er såkalte »feature» saker. Disse er saker med innhold av kunst, New York-regionen, sport, USA, reise, verden og film. Som du kan se er det veldig åpne sjangre hvor det er naturlig å bruke ekstra former for innhold som en bildekarusell, intervjuer eller videoer. Et annet viktig verktøy som dukker opp i slutten av denne perioden er et av de viktigste vi har. En mulighet for å dele, twitre eller sende e-post dukker opp i 2007, og lager en helt ny dimensjon for interaktivitet. Kun 2 saker innenfor de 479 utvalgte har en direkte kommentar-mulighet. Noe som har vist seg å blomstre i aviser og sosiale medier helt siden.

Skjermdump hentet fra Dagbladet. En kombinasjon av grafikk og tekst

Skjermdump hentet fra Dagbladet. En kombinasjon av grafikk og tekst

Den siste delen av undersøkelsen er en analyse av interaktivt innhold. Det vil si ifølge Susan Jacobsen(2012) en multimedie-pakke som inneholder mer enn en enkelt video eller en bilde-karusell. Dette er formatene innen multimedia som befinner seg lengst fra det orginale papir-formatet. Eksempler kan være infografikk og interaktive tidslinjer. Disse har vært 18,1 prosent av multimedia-artiklene fra 2000 til 2008. Den mest populære er bilde-karuseller med fortellerstemme som forteller historien bak dem. Gjennom hele perioden har det dukket opp stadig nye former for multimedia og de finner raskt sin plass i NY-Times. Vi har sett virkemidlene lyd, film, grafikk, tekst, animasjon og menybaserte saker bli satt sammen til veldig tekniske og teknologisk gode saker.

Vi skal ta det som Susan Jacobsen har undersøkt og ta for oss den Norske nett og papiravisen Dagbladet. Den er en av norges mest kjente og største aviser. Dagbladet har en ganske stabil linje for bruk av multimedia og du ser fort hva som er det hyppige. Dagbladet har sin egen lille tv-avdeling kalt DB-tv, den blir aktivt brukt og saker egnet for video dukker opp her. De kombinerer også veldig fort video og filmformatet. Enten kan de lage grafiske filmer med effekter som tekst, grafer eller lignende, eller så kan de løses med at en side inneholder både en video og med komplimenterende tekst.

Dagbladet er en oppdatert avis med tekniske mediejournalister og ansatte som lager kan lage forskjellig grafikk og animasjoner for å sette bilder på en sak. Dette er viktig for å skape god variasjon blant sakene og at nettavisen skal skille seg litt fra papiravisen. Hadde alle sakene kun vært et bilde med tekst til hadde det ikke vært annen vits enn tilgjengelighet for at de skulle støttet avisen i to formater.

 

Til neste,

Jhawk

Kilder:

– Jacobsen,S(2012) »Transcoding the news: An investigation into multimedia journalism, published on nytimes.com 2000 −2008»

– Dagbladet.no

Nettmediets mektige potensial

Betydningen av internett har vokst på verdensbefolkningen noe enormt helt siden slutten av 90-tallet. Ikke minst har det tatt plassen som et av våre viktigste verktøy i både hverdag og helg. Det er ikke langt unna at hele vår verden ligger på internett og at vi kan gjøre de fleste handlinger og valg gjennom denne teknologiske tilnærmingen. Vi handler klær og utstyr, vi sjekker post, kommuniserer med mennesker på andre siden av jordkloden og jammen betaler vi ikke regningene våre også. For de som er ansvarlige for å dele alt som skjer rundt omkring i verden på nyhetsfronten er nettet et utrolig viktig verktøy. Det er de vi skal fokusere oss inn på idag, prøve å forklare hvor viktig det er for nyhetsredaksjoner å utnytter »nettmediets mektige potensial».

Skjermdump fra Newsweek.com

Skjermdump fra Newsweek.com

I nyhetenes verden opplever vi en stor utvikling. Det er allerede flere år siden utviklingen gav papiravisene et godt skjelv i knærne, og de ble opplyst om hvordan nettaviser og applikasjoner sakte men sikkert begynner å ta deres plass. De tradisjonelle papiravisene som mann må i butikken  for å få fatt på, blir danket ut av de enkle sakene som gratis plutselig dukker opp på nettbrettet til brukeren, som sitter godt planta i sin egen stue. Folket sitter ikke i sofaen kl. 19 hver dag for å se Dagsrevyen på NRK lenger. Bevisst over denne utviklingen har nyhetsredaksjonene blitt nødt til å tilpasse seg den teknologiske hverdagen. Allikevel har de et klart utviklingspotensiale. Internettets digitale plattform har nærmest uendelige muligheter og utvikler seg hver dag.

Gjennom nettmediet åpnes mange muligheter nyhetsredaksjonene ikke har gjennom tv-skjermen eller avispapiret. Kanalen blir mye mer toveis. På internett har brukerne en mye større mulighet for å samhandle med redaksjonene, gi tilbakemeldinger og kommunisere tilbake. Samtidig er nettmediet en et veldig åpent medium, og betydningen av koblinger er utrolig viktig. I den tradisjonelle avisen og på tv var du tvungen til å høre nyheten i et allerede satt opp system, en forhåndsbestemt rekkefølge. Selvfølgelig kunne du skru av eller bla over en side i avisen, men du fikk nyhetene presentert i redaksjonens system. Ved hjelp av internett blir nyhetsformidlingen mye friere, og dette er et viktig verktøy. Leserne står fritt til å velge og vrake i nyheter, slik kan de få utdypning i akkurat de sakene de selv ønsker å prioritere. Dette åpner dørene for smarte ideèr hos redaksjonene, de kan koble sammen tråder i en nyhetssak og linke videre til andre saker som omhandler emnet. Dette er bare et av mange tips for å utnytte de store mulighetene som byr seg ved at internett er så stort og utbredt.

onlinejournalismblog

 

Online Journalism blog hevder at nyheter presentert gjennom en blogg har en stor fordel på grunn av det personlige preget og forholdet mellom journalist og leserne. Dessuten er det enkelt å lage et godt rom for samtale og diskusjon på bloggen. Dermed er det en god mulighet for journalister koblet til nyhetene å drive en blogg for å dele nyheter på sin egen kanal. Det gir både journalisten og mediet et ansikt utad, i en mye mer personlig setting. Vi får se en lik utvikling av et bedre forhold på det sosiale mediet Twitter. Her er det åpent for både seriøse og vanlige kommentarer, noe som hvertfall kan styrke det personlige forholdet mellom journalisten og leseren. Her kommer også interaksjonsmulighetene godt frem. Leserne kan »tweete» saker og interessante meninger til journalistene. Videre kan de velge å ta det i betraktning, eller kanskje bli inspirert til å skrive en sak.

Å komme seg ut på de sosiale mediene og f.eks. blogger er et veldig smart trekk i henhold til klikking, spredning og publisering. En side for redaksjonen eller for journalister, programledere og andre ansatte er en glimrende mulighet til å få delt ut nyhetene til et mye større publikum. Leserne kan følge dem på sosiale medier og bli indirekte varslet om nyheter og saker som kan engasjere og trekke dem til nyhetssiden. En slik kobling mellom leseren og mediet kan være gull verdt for å etablere et forhold og kanskje få en leser for alltid. Jo flere medier de kan sette seg inn i og lage en kanal, jo større publikum kan de nå ut til. Sålenge publiseringen ikke overeksponerer leserne helt, de skremmes lett bort når for eksempel hele Facebook »feeden» er stappfull av nyhetene, der gjelder det å finne den perfekte linja.

 

Til neste,

Jhawk

Kilder:

– http://www.nytimes.com/2014/01/30/business/media/as-i-was-saying-about-web-journalism-a-bubble-or-a-lasting-business.html?

– http://onlinejournalismblog.com/2014/02/01/faq-what-does-blogging-add-to-journalism/

– http://www.theatlantic.com/technology/archive/2014/01/the-rise-of-curiosity-journalism/283184/

– Palmer,L.(2012) »iReporting» an Uprising: CNN and citizen Journalism in Network Culture»

– Parasie,S, Dagiral,E (2012) »Data-driven journalism and the public good: »Computer-assisted-reporters» and »programmer-journalists» in Chicago»